Av Nina Santi. Først publisert av Intrafish Media: https://www.intrafish.no/debatt/na-butter-det-veksten-har-bremset-hva-na-/2-1-1748588
Vi skriver desember 2024, og et nytt år står for døren. Vi går inn i det nye året med en klar følelse av at havbruksnæringen er i endring. Hvilke endringer som står foran oss, er det kanskje vanskeligere enn noen gang å spå.
De som har jobbet i denne næringen noen år har lært seg å leve med lav forutsigbarhet. Tidligere har det gjerne vært biologien og været som har skapt de største utfordringene. Skiftende forutsetninger har skapt en dynamisk bransje som raskt snur seg rundt og finner løsninger på utfordringer, og som arbeider jevnt og trutt for å skape vekst og verdier.
Nå butter det. Veksten har bremset. Mulighetene for vekst gjennom økt konsesjonsvolum, for å få en ny god sjølokalitet, eller for å etablere et nytt settefiskanlegg ved en god vannkilde, er ikke de samme som for 5-10 år siden. Hva nå?
På den andre siden skjer det en voldsom teknologiutvikling. I INAQ har vi registrert flere enn 20 ulike konsepter for lukket eller semilukket produksjon i sjø, 15 ulike konsepter for dyp drift, og 14 konsepter utviklet for havbruk til havs eller på eksponerte lokaliteter. For landbasert produksjon er det mange ulike konsepter for gjennomstrømming, hybridteknologi eller resirkulering. I tillegg til nye produksjonsformer gjør teknologien sitt inntog også på konvensjonelle land- og sjøanlegg gjennom sensorikk, kamerateknologi og bruk av automasjon og kunstig intelligens.
Samtidig står næringsaktørene nærmest og skraper på dørene til departementene i håp om å få noen politiske styringssignaler for hvor veien går videre. Hva kan en satse på? Hvilken retning vil myndighetene at vi skal gå? Hva har en av midler å investere for? Som man roper i skogen, får man svar.
Mye er snudd på hodet i løpet av kort tid. En værstasjon i Finnmark (Nyrud i Sør-Varanger) hadde den varmeste gjennomsnittstemperaturen i hele landet for juli 2024. I etterkant av den varme sommeren kom en periode med manglende kontroll på lusa i de nordligste produksjonsområdene. Blir det gult eller rødt lys her også nå? På Vestlandet er lusesituasjonen bedre enn på veldig lenge; her har regelverket for unntaksvekst i praksis blitt den nye luseforskriften. Perlesnormaneter – hvem hadde hørt om disse for tre år siden? Hvor mye vil klimaendringene påvirke produksjonen i sjø fremover? Og hvordan vil kravene til klimakutt påvirke måten vi organiserer driften vår på?
Det begynner å synke inn. Det vi har lyktes med i flere tiår er ikke nødvendigvis morgendagens løsning. Vi står i en omstilling, men til hva? Det er et fascinerende øyeblikk for vår næring. Hvem kan spå hvordan næringen ser ut om 5 år, om 10 år, om 20 år? Det er som om det sitter en tåkedott inne i krystallkula, og vi har null utsikt til fremtiden.
Vil en ny hovedretning, som for eksempel dyp drift eller semilukket, vinne frem og ta over som den nye måten å produsere laks på? Vil noen av oppdrettsselskapene velge å konkurrere basert på teknologi og fremme egne proprietære løsninger? Kommer helt nye aktører til å vinne frem i en bransje som til nå har hatt svært høye inngangsbarrierer? Kommer landbasert produksjon til å vokse raskere enn sjøbasert i en periode fremover? Eller blir havbruk til havs det nye Klondyke, når det lyses ut konsesjoner i planlagte områder? Kan vi se for oss et skift i tankesett, slik at husdyret laksen får en større plass i vår kollektive bevissthet, og utviklingen i større grad kan skje på fiskens premisser?
Er det ene scenarioet mer sannsynlig enn det andre?
De siste 10-15 årene har vist oss mange eksempler fra andre bransjer hvor kjemper har falt fordi de har vært for sene med å tilpasse seg endringer. Nye giganter har vokst frem gjennom å endre spillereglene for en hel bransje. Hvordan vil denne dynamikken spille seg ut i havbruksnæringen fremover?
Vil de som er raskest ut av startblokka ha større risiko for å satse på feil hest og ende opp med skrotet teknologi og feilslåtte investeringer? Vil de største ha fortrinn gjennom større finansielle muskler, og være bedre rustet til å satse på muligheter som dukker opp gjennom regulatoriske insentiver? Vil det komme internasjonal kapital inn og snappe opp vekstmulighetene i landbasert og havbruk til havs, fordi de etablerte aktørene blir ved sin lest?
Min spådom er at 2025 blir et ekstremt spennende år for norsk havbruksnæring. Om ett års tid har trolig tåkedotten inne i krystallkula lettet, slik at det kan være mulig å skimte fremtiden der inne.