Dette saken ble først publisert på NorskFisk.no, 21/11-2023 i spalten Frode Blakstad tar ordet
Det er et enormt uutnyttet potensial for dyrking av tare. En ressurs som har egenskaper som gjør at den kan brukes til en rekke formål som både er kommersielt attraktive og som er «midt i blinken» i forhold til brennaktuelle utfordringer verden står overfor. Dyrking av tare kan gi store volumer av biomasse som det åpenbart er behov for, og som det vil være etterspørsel etter i tiårene som kommer. Men det vil ikke skje av seg selv, og det er flere kritiske utfordringer som må overvinnes. For å belyse problemstillingene og mulighetene som ligger i dyrking av tare, har jeg søkt støtte hos seniorrådgiver Jørn Pedersen i INAQ AS.
I følge Seaweed for Europe‘s publikasjon «Hidden Champion of the Sea» er det en ambisiøs, men realistisk ambisjon og øke taredyrkingen i Europa fra 300.000 tonn i 2020 til 8.000.000 tonn i 2030. Tallene stemmer; fra 0,3 til 8 millioner tonn. Selv om 2030 sikkert er for tidlig, er dette tall som det er mulig å oppnå. Det krever imidlertid at det utvikles teknologi som gjør det mulig å produsere store volumer og med langt lavere kostnader enn i dag.
Det er likhetstrekk mellom tarenæringen i dag og laksenæringen for 50–60 år siden. Dagens lakseproduksjon ville ikke vært mulig uten den teknologiske utviklingen næringen har vært gjennom. Dyrking av tare er i dag preget av mye manuelt arbeid, små enheter og lav lønnsomhet med mindre det ikke er tilgang på billig arbeidskraft.
Alger vokser ti ganger raskere enn landplanter, og krever derfor mindre enn en tidel av arealet for å produsere samme mengde biomasse.
Vesentlig vekst i tarenæringen i Norge og ellers på den nordlige halvkule, vil ikke skje uten at det blir utviklet teknologi som kan løfte næringen over i en industriell fase. Det er imidlertid fullt mulig å få til, og bør være en utfordring som frister aktører med nødvendig kapasitet og interesse av å være med på en utvikling som kan vise seg å bli svært økonomisk lønnsom, samtidig som den svarer på viktige miljøutfordringer.
Tredoblet marked
Det forventes at verdens befolkning kan stige til 10 milliarder innen 2050. Utnyttelse av potensialet i taredyrking kan gi et viktig bidrag til matforsyningen til denne befolkningen. Alger vokser ti ganger raskere enn landplanter, og krever derfor mindre enn en tidel av arealet for å produsere samme mengde biomasse. Tare konkurrerer ikke med andre avlinger på land, belaster ikke knappe ferskvannskilder og dyrking av tare skjer uten bruk av plantevernmidler eller antibiotika. Dette, kombinert med tarens attraktive egenskaper, er noe av bakgrunnen for en sterkt økende interesse for dyrking av tare rundt om i verden.
Det globale markedet for tare ble ifølge FAO (FNs matvareorganisasjon) mer enn tredoblet fra 2000 til 2021, da kvantumet nådde 35,5 millioner tonn våtvekt med en verdi på ca. 15,5 milliarder dollar. Med dagens kronekurs tilsvarer det over 170 milliarder norske kroner. Ca. 97 prosent av kvantumet var dyrket tare, mindre enn 1 million tonn kom fra høsting av naturlig voksende forekomster. Det aller meste av taren — mer enn 97 prosent, kommer fra Asia. Se figur 1. Produksjonen i Asia viser nå tegn til tilbakegang. Bakgrunnen er sammensatt, men det blir pekt på at klimaendringer fører til kortere vekstsesong og mindre avlinger, at flere av områdene der tare blir dyrket er på grensen av sin biologiske bæreevne og at økte arbeidskraftkostnader i disse områdene gjør aktiviteten mindre lønnsom enn tidligere.
Uendelig med bruksmuligheter
I dag brukes det meste av oppdrettet tare til direkte humant konsum, som fôr i akvakultur eller til produksjon av hydrokolloider, blant annet alginat som fortykningsmiddel. Dyrking av tare skjer hovedsakelig i lavkostland med enkle midler og med liten bruk av teknologi både i primærleddet og i videreforedling. Det er dermed et enormt uutnyttet potensial for å øke produksjonen og det er mange gode grunner til at det er viktig å lykkes.
Dette er noe av bakteppet for at det har blitt brukt milliardbeløp på forskning på nye bruksområder for tare, og for at en rekke nye selskaper med en forretningsmodell i denne retning har sett dagens lys. Det er betydelig satsing på tare fra det offentlige, og EU kom i 2022 med sitt «Algae Initiative» der det foreslås 23 tiltak for å kickstarte taresektoren i Europa. Problemet er at dette er en sektor som i dag ikke har en velfungerende verdikjede. I områder der bransjen er i utvikling, f.eks. i Europa, kan situasjonen beskrives som et «høna og egget»-problem. Oppstart og utvikling av mottak og produksjon av tare hindres av at det er et svært lite volum som dyrkes, samtidig som satsinger på oppskalert primærproduksjon hemmes av at det er usikre utsikter til at det vil finnes et marked.
Det er et mangfold av interessante anvendelsesområder for tare, blant annet som mat til mennesker, fôringredienser, jordforbedringsmidler, emballasje og bioenergi. Brukt som fôringrediens, både i landbruk og akvakultur, kan tare gi redusert bruk av soya og på den måten bidra til økt bærekraft. Det er også forskningsresultater som viser at tare i fôr til storfe kan gi bedre dyrehelse, redusert behov for antibiotika og reduksjon i utslipp av klimagassen metan fra dyrene. Anvendelsene som krever store volumer, som f.eks. til jordforbedring, forutsetter imidlertid råvarepriser som ikke er oppnåelige med dagens produksjonsmåter.
Taredyrking som klimatiltak
Tare absorberer store mengder CO2 — en egenskap som kan gjøre dyrking av tare interessant med tanke på å nå klimamål. En hypotese er at dyrket tare, og dermed store mengder bundet karbon, kan senkes i havet på store dyp — dybder der det blir liggende ettersom det er liten oppblanding med overflatevann.
Forskningsprosjektet «Seaweed Carbon Solutions» har et budsjett på 30 millioner dollar og skal gjennomføres over tre år. Målet med prosjektet er å utvikle teknologi og mulige forretningsmodeller innen naturbaserte løsninger for CDR (Carbon Dioxide Removal) som er skalerbare og som kan gjennomføres over en lengre tidshorisont. Dette skal skje gjennom utvikling av løsninger for reduksjon av klimagasser ved industrialisert offshore taredyrking og konvertering til klimapositive produkter eller løsninger. Prosjektet ledes av SINTEF og er et såkalt «Joint Industry Project» (JIP). Det er finansiert av SINTEF, DNV, Equinor og Lundin Energy. Prosjektet viser at det begynner å vokse frem engasjement hos aktører som både har egeninteresse i at det oppnås resultater, og som har ressursene som skal til for å få næringen over i en industriell fase.
Tare absorberer store mengder CO2 — en egenskap som kan gjøre dyrking av tare interessant med tanke på å nå klimamål.
Behov for nye løsninger
De siste årene har det meste av nye selskapsetableringer og store investeringer i sektoren skjedd i Europa og Nord-Amerika. De langt fleste av disse satsingene har dreid seg om å utvikle nye produkter, mens en svært liten andel har gått til å utvikle teknologi for effektivisering av selve dyrkingen. Uten ny teknologi på dette området vil det ikke være mulig å få til en vekst i produksjonen i områder der kostnadsnivået og dermed kravet til effektivitet er høyere enn der det meste av taren dyrkes nå.
Dette er imidlertid ikke det eneste hinderet som må passeres for at taredyrking skal skyte fart i den rike delen av verden. Det er også betydelige utfordringer knyttet blant annet til regulatoriske forhold og konkurranse fra andre interessenter om sjøarealer. I tillegg er det en vei å gå før kvaliteten og prisnivået på sporene (såkornet) som brukes kommer på et tilfredsstillende nivå.
I forhold til konkurransen om arealer på sjøen, er tanken om plassering av tareanlegg i havvindparker spesielt interessant. Slik samlokalisering vil gi en bedre utnyttelse av arealene som havvind likevel legger beslag på, og av infrastrukturen som etableres i tilknytning til havvindanleggene. Havforskningsinstituttet leder prosjektet OLAMUR som har fått en bevilgning fra EU på ca. 84 millioner kroner, og der 25 partnere fra forskning, organisasjoner og industri deltar. I prosjektet skal det blant annet etableres tre pilotanlegg for dyrking av tare og blåskjell i eksisterende vindparker utenfor Helgoland og i Kattegat.
INAQ AS har bistått et selskap som utvikler teknologiske løsninger for å effektivisere primærproduksjonen, dvs. fra såkornet settes ut til taren høstes. Det norske oppstartsselskapet Blaaker AS tar utgangspunkt i at vesentlig vekst i taredyrkingen i den rike del av verden vil forbli en fjern drøm uten teknologi som gjør det mulig å dyrke store volumer til langt lavere kostnader enn det som er mulig i dag. Ambisjonen er å utvikle miljøvennlig teknologi som gir automatiserte prosesser for utsett og høsting, og teknologi som gjør taredyrking offshore mulig. Blaakers løsninger vil kunne være med på å utløse de rike mulighetene for dyrking av store mengder tare som finnes både i Norge, ellers i Europa og i Nord-Amerika.
Flere norske aktører
Det er flere selskaper som satser på tarenæringen i Norge. Seaweed Solutions AS startet opp i 2009 og var først ute med dyrking av tare i Norge. Selskapet produserer også sporer og tilbyr teknisk støtte til andre taredyrkere. Seaweed Solutions arbeider målrettet med forskning og utvikling og hentet tidligere i år 46 millioner kroner til sin videre satsing.
Det er estimert av forskere at det i 2050 vil kunne bli dyrket så mye som 20 millioner tonn i Norge.
Lykkes innovative selskaper med å finne nye løsninger og utvikle ny teknologi, vil vi være ett skritt nærmere å utløse potensialet som ligger i dyrking av tare og bruksmulighetene for råvaren. Vi blir flere og flere mennesker i verden samtidig som jordbruksarealene både utarmes og reduseres. Mer enn 70 prosent av kloden er hav — et areal med et potensial som kan utnyttes langt bedre enn vi klarer i dag.
I Norge er taredyrking en liten aktivitet, men med store muligheter for vekst. I 2020 var det 27 aktører som produserte til sammen 336 tonn til en verdi av 8,6 millioner kroner. Næringen må i Norge, som ellers, drive med lavteknologisk produksjon, mye manuelt arbeid og lave volumer. Det er også en betydelig latent kapasitet i næringen ettersom under halvparten av konsesjonskapasiteten er tatt i bruk. Det er estimert av forskere at det i 2050 vil kunne bli dyrket så mye som 20 millioner tonn i Norge.
Foreløpig er de store tallene som nevnes i forbindelse med tarenæringen bare en visjon, men det er tydelige tegn på at både myndigheter, selskaper og investorer ser det store potensialet som finnes. Det er et godt utgangspunkt for at dyrking av tare skal bli en ny og viktig marin næring i våre områder.
OM ARTIKKELFORFATTEREN:
Frode Blakstad (65) er partner og arbeidende styreleder i INAQ AS i Trondheim. Han er utdannet næringsmiddelteknolog fra Statens Næringsmiddeltekniske Skole i 1982, høgskolekandidat i økonomi fra Trondheim Økonomiske Høgskole i 1985 og har tatt Master of management ved BI i Oslo i 2005. Fra 1984 til 1988 jobbet han i Statens Teknologiske lnstitutt. Deretter var han daglig leder i Akva lnstituttet AS frem til 1996 og så partner i KPMG Consulting til 2000.
Siden 2000 har han vært partner, adm. direktør (2000-2018) og arbeidene styreleder (2018-) i lNAQ AS. Blakstad har en rekke styreverv, blant annet som styreleder i Sekkingstad AS og Trient AS, Torghatten Aqua AS og Peter Hepsø Rederi AS og styremedlem i Bjørøya AS.
Han har vært fast gjesteskribent i Norsk Fiskerinæring siden 2017.