INAQ kan hjelpe bedriften med å gjennomføre en dobbel vesentlighetsanalyse, som er første steget for å starte arbeidet mot å etablere bærekraftsrapportering i henhold til CSRD/ESRS.
Mange sjømatbedrifter forbereder seg på å rapportere i henhold til EUs Bærekraftdirektiv (CSRD). Rapporteringen skal bygge på en dobbel vesentlighetsanalyse, som skal hjelpe bedriftene med å prioritere vesentlige områder i sitt bærekraftsarbeid.
Standardene for bærekraftsrapportering (ESRS) inneholder hele 823 datapunkter som det kan rapporteres på. Ikke alle datapunktene er like viktige og relevante i alle bransjer, og bedriftene skal selv identifisere de mest relevante for sin virksomhet. Det er derfor helt essensielt å gjennomføre en god vesentlighetsanalyse for å identifisere hvordan bedriften påvirker miljøet rundt seg, eller hvordan virksomheten selv kan påvirkes av klimaendringer. Den doble vesentlighetsanalysen skal samtidig gi en god oversikt over de viktigste risikoer og muligheter bedriften står overfor, og hvordan disse kan påvirke den finansielle situasjonen fremover.
Metodikk
Det er flere trinn involvert i forberedelse til og gjennomføring av en dobbel vesentlighetsanalyse.
- Trinn 1. Oversikt. Bærekraftsarbeidet skal omfatte virksomheten og dens påvirkning på omgivelsene, både oppstrøms og nedstrøms i verdikjeden. Arbeidet starter derfor gjerne med en kartlegging av bedriftens verdikjede, og en tilhørende interessentkartlegging. Det er også hensiktsmessig også å skaffe en grov oversikt over bedriftens bruk av ressurser, for eksempel kartlegge hva som er de viktigste innsatsfaktorene i produksjonen.
- Trinn 2. Kartlegging. Det skal så etableres en helhetlig oversikt over hele virksomhetens faktiske eller potensielle påvirkninger. Denne typen kartlegging omtales gjerne som aktsomhetsvurdering. Her er det viktig å fange opp både positiv og negativ påvirkning og dekke hele verdikjeden. De ulike påvirkningene skal vurderes med hensyn til skala, omfang og mulighet for oppretting. Har bedriften direkte forårsaket, bidratt til eller er direkte forbundet med påvirkningen? Arbeidet skal bunne ut i en overordnet liste over påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO’er – Impacts, Risks, Opportunities), med tilhørende finansielle konsekvenser.
- Trinn 3. Interessentinvolvering. Interessentkartleggingen gir et godt utgangspunkt for å rekruttere sentrale interessenter til å bidra ved å gi innspill til bedriftens bærekraftsarbeid. I denne prosessen gjennomføres gjerne strukturerte intervjuer med utvalgte personer som er relevante representanter for ulike interessentgrupper.
- Trinn 4. Vurdering. Den gjennomførte kartleggingen og interessentinvolveringen gir et godt utgangspunkt for en nærmere vurdering av vesentlighet basert på sannsynlighet og konsekvens for ulike påvirkninger, risikoer og muligheter. De faktorene som får høyest score vurderes opp mot en nærmere definert terskelverdi for vesentlighet.
- Trinn 5. Beslutning. Det siste trinnet munner ut i en beslutning med etablering av en endelig liste over vesentlige områder for videre rapportering.
Det er viktig å merke seg at den doble vesentlighetsanalysen kun representerer starten på arbeidet med bærekraftrapporteringen. Når en har gjennomført den doble vesentlighetsanalysen og definert de vesentlige områdene starter arbeidet med å lage en strategi for bærekraftsarbeidet, sette mål og indikatorer for hvert enkelt område, og definere relevante tiltak.
Det kreves gode systemer for overvåking og datafangst for å følge med på om virksomheten lykkes med å nå sine mål med bærekraftsarbeidet. Dette er igjen det sentrale i selve bærekraftrapporteringen – å vise at arbeidet bidrar til å redusere risiko og negativ påvirkning, alternativt at bedriften utnytter gode muligheter og øker sin positive påvirkning på omgivelsene.
Ta kontakt med Nina Santi (nina.santi@inaq.no) dersom dere ønsker hjelp til å gjennomføre en dobbel vesentlighetsanalyse med hjelp fra noen som kjenner sjømatnæringen.